søndag 22. juli 2012

Hva lærte jeg av 22. juli? Et år etter.

Hva har jeg lært av 22. juli?

Å gråte.
Jeg pleier ikke gråte, har aldri gjort det. Gråt er slitsomt og vanskelig. Etter 22. juli er gråten så mye nærmere, et trist tv-program eller en bok er nok til at en tåre kjennes i øyeren. Å gråte er ikke noe jeg ønsker.

Å engasjere seg politisk.
En av dagene etter 22. juli i fjor skrev jeg min mest retweetede tweet noensinne. Jeg skrev at min hevn for 22. juli var 1. å engasjere meg politisk og 2. å begynne å gi blod. (www.giblod.no). Tweeten ble retweetet noen og tredve ganger, og i dag er jeg blodgiver og medlem av mitt lokalparti. Tolkningen var at terroristen ønsket å ødelegge demokratiet, og at en passende hevn var å danne mer demokrati.

Å gi blod
I timene og dagene etter 22. juli var det lite blod i blodbanken. Det var køer av givere, men man må registrere seg først. Begynn prosessen på www.giblod.no.

Å respektere andres sorg
I nabolaget er det en kirkegård. Her er det en en kilometer lang grusvei-sløyfe som er perfekt for 4-minutters intervaller. Jeg har løpt her mange ganger.  Etter 22. juli kom det opp nye graver her. Jeg har funnet en annen runde å løpe.

Å hate
Hat er en helt unødvendig følelse. Den er ikke godt for noe. Hat skaper bare problemer. 22. juli utvidet følelsesregisteret mitt. Jeg kan ikke elske mer eller bli gladere enn før, endringen har gått i en annen retning. Nå har jeg begynt å hate. Så ukult.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar